Bygartner

For mange år siden, prebarn, søkte en venninne og jeg om parsellhage. Det gikk noen år før vi fikk, men da telefonen til slutt kom skred vi til verket med liv og lyst, men kanskje ikke akkurat hauger med kunnskap. Begge hadde vokst opp med parsell, men interessen dabbet av da tenårene kom. Derfor kunne vi ikke så mye, og var nødt til å blogge om prosessen, slik at vi skulle huske feilene mellom sesongene. Det ville jo vært teit å sette ut agurkene for tidlig to år på rad? Eller glemme at man egentlig ikke liker sylteagurk? Funket egentlig trikset med aviser rundt jordbæra?

Etterhvert fikk vi hver vår parsell, hver våre barn og vi begynte å få parsellivet under huden. Tiden til parsellblogging ble mindre, og de siste to årene har vi ikke fulgt opp veldig godt. Bloggen ligger der fremdeles, og jeg bruker den mye som referanse. Som for eksempel når jeg har glemt at vi faktisk aldri har fått til mais skikkelig og det kan hende det er best å bare la være å prøve enda en gang.

I stedet for ren parsellblogging kommer jeg til å skrive enkeltinnlegg her i stedet.

Nå som våren endelig ser ut til å være i anmars har jeg hentet fram parsellbøkene, og det svenske bladet allt om trädgård har nettopp gitt ut en urban hage-spesial. Det dyrkes nemlig i byer over alt. I Seoul, Chicago, New York, Stockholm, Oslo, København. På tak, vinduskarmer og balkonger. Og i parsellhager. Jeg elsker parsellhager. De er som hemmelige hager i byene, med sitt eget liv, samhold og lukter. Parsellhager er stort i England, de har til og med flere parsellmagasiner! Bokhandelen i Kew Gardens har en egen parsellseksjon! Jeg døde nesten litt av lykke da jeg så den.

Parsellistaer greier seg gjennom vinteren ved å lese hagebøker, de gamle katalogene til Runåbergs Frøer, snuseturer innom gartnerier, googling av parsellblogger og pinning på parsell-boards på Pinterest.

Så nå er planen i gang. Jeg har tegnet opp inndelingen, jeg har funnet fram bøkene og det klør i fingrene etter å komme i gang. Dessverre er det fremdeles tele i bakken, det stinker smørsyre på alle uasfalterte områder i byen (nei, det er ikke hundebæsj. Det er smørsyre. Google it). Jeg burde selvsagt ha vært godt i gang med forkultivering i vinduskarmen, men jeg kom liksom ikke helt i gang. Så vi satser på det som kan såes rett ut, og litt ferdige småplanter fra gartneriene. I år skal jordbærene på plass igjen. Selv om jeg ikke liker jordbær. Men barnet gjør det.

20130407-132234.jpg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *